Brystforstørrelse

Vi bruker proteser fra Motiva som regnes for å være den neste generasjon brystproteser

Brystforstørrelse

Brystforstørrelse er et kirurgisk inngrep hvor vi forstørrer brystene med proteser eller ved hjelp av fettransplantasjon.

Ønsker du time for brystforstørrelse, ta kontakt med Dr. Tomm Bjærke på Cosmoclinic

Hvem egner seg for brystforstørrelse

Kvinner som henvender seg med ønske om å gjennomføre en brystforstørrelse faller ofte innenfor 3 hovedgrupper:
1. Kvinner som har ikke har fått barn og som ønsker å øke bryststørrelsen
2. Kvinner som pga barnefødsler/ vekttap opplever at brystet har endret fasong og størrelse.
3. Kvinner med medfødte avvikende fasonger
4. Senfølger etter nødvendig medisinsk behandling f. eks. etter brystkreft

Kvinner i gruppe 1 kan som regel oppnå det resultatet de ønsker ved innleggelse av brystproteser.

Hos kvinner i gruppe 2 kan det variere hva slags inngrep som er best egnet. Dette variere fra ordinær brystforstørrelse med protese, brystløft eller en kombinasjon. Noe forenklet kan man si at ved innleggelse av protese endres størrelsen, brystløft endrer fasongen. Ønsker man å korrigere begge forhold må det noen ganger gjøres et inngrep som består av både brystløft og innleggelse av protese. Dette kan gjøres i en eller to operasjoner. Dersom det gjøres som to operasjoner venter man oftest ca 6 måneder mellom brystløft og innleggelse av protese. Fordelen med dette er at det er mindre risiko for komplikasjoner spesielt i form av tilhelingsproblemer. Ved å dele opp inngrepet i to seanser kan man også legge inn større proteser.

I gruppe 3 finner vi bryster som har en avvikende fasong. Dette viser seg ofte tidlig i brystutviklingen. Dette kan være uproporsjonal fordeling av volum, høytliggende fold under brystet, frembukende brystvortekompleks, betydelige sideforskjeller. I denne gruppen finnes det alt fra minimale avvik til mer omfattende utviklingsforstyrrelser. Noen av disse faller innenfor det som kalles tubulære bryster. I disse tilfellene kan fasongen korrigeres ved å bruke anatomiske proteser (se nedenfor), men det kan også være behov for spesialiserte tilleggsoperasjoner.

Etter brystkreft operasjoner kan innleggelse av protese være aktuell behandling, men det kreves ofte flere operasjoner for å oppnå et godt kosmetisk resultat.

Generelt om brystproteser

I dagens medisinske behandling er bruk av menneskeskapte reservedeler (implanterer) svært utbredt. Dette omfatter alt fra skruer/ plater brukt i bruddbehandling, kunstige ledd, hjerteventiler og tannimplantater for å nevne noen. Få implantater har vært tilstand for så grundig forskning som brystproteser. Det er ikke vist at silkonproteser gir øket risiko for utvikling av bindevevssykdommer. Allergi mot silikonproteser er heller ikke kjent. Amming påvirkes vanligvis ikke.

Mammografi kan gjennomføres selv om man har brystproteser, men det er viktig at pasienten opplyser om dette ved undersøkelsen da det ofte er nødvendig med spesialbilder for å få tatt gode bilder av hele brystkjertelen. Noen ganger suppleres denne undersøkelsen med ultralyd undersøkelse.Mammografi anbefales rutinemessig til kvinner over 40 år før innleggelse av brystproteser. Undersøkelsen bør ikke være mer enn 6 mnd. gammel når du kommer til operasjon.

Brystproteser kommer i mange ulike varianter og kan karakteriseres etter fasong, overflatestruktur og etter hva de er fylt med. Alle protesetypene har ytterst et fast, silikonbasert skall. Med hensyn til fasongen skilles det mellom runde og anatomiske (dråpeformede) brystproteser. Overflaten kan enten være glatt eller ru (teksturert). Alle anatomiske proteser har ru (teksturert) overflate. Fyll/ kjernemateriale kan enten være silikon eller saltvann.

Dagens silikonproteser har en indre kjerne med silikon som finnes i en geleaktig form (cohesive gel), slik at kjernen ikke renner ut dersom skallet på protesen skulle bli ødelagt. Saltvannsprotesene er fylt med saltvann. Det er vist at ca 7% av saltvannsprotesene "lekker" og dermed oftere kan gi rynker (ripling) og folder i brystet som gjør at de må skiftes. En saltvannsprotese som er fylt vil ofte kjennes fastere ut enn en silikonprotese. Saltvannsproteser brukes sjeldent i forbindelse med kosmetiske brystforstørrelser da silkonproteser gir et mer naturlig resultat.Derimot er det vanlig å benytte en midlertidig saltvannsprotese i forbindelse med gjenoppbygging av bryst etter kreftoperasjoner. En spesialvariant av silikon protesen er polyurethan protesen. Dette er en ordinær silikonprotese men utenpå silikonskallet er det festet et tynt lag med polyurethan skum. Dette kjennes nesten ut som et tynt lag med filt. Polyurethan proteser kan være aktuelt å benytte dersom det har vært gjentatte problemer med kapsel sammentrekning (kapselkontraktur) eller det foreligger andre kompliserende forhold.

Som nevnt ovenfor finnes det 2 hovedtyper med hensyn til fasong; runde og anatomiske. Ved å legge inn anatomiske (dråpeformede) proteser gjenskaper man det naturlige dråpeformede brystet. Runde proteser kan gir generelt mer fylde i øvre del av brystet. I profil vil en rund protese gi en svak bukning i området over brystvorten mens en dråpeformet protese vil gi mer en rett linje mellom brystets avgangspunkt og brystvorten.

Hver protesetype kommer videre i forskjellig form: Normal profil, medium høy profil og høy profil. En protese med normal profil vil være flatere og lavere ved samme volum enn en høy profilprotese som vil være smalere og høyere. Førstnevnte vil være mer naturlig og velges ofte ved små størrelser og brede brystkasser, mens sistnevnte velges der man ønsker større volum og eventuelt smalere brystkasse. Det er mange andre forhold som må tas i betrakning ved valg av protese. I utgangspunktet vil de som har svært liten brystutvikling få penest resultat med en dråpeformet protese. Har man bryst med lite brystvev i underkant vil gjerne en høyprofil dråpeformet protese være best.

Det er kun to produsenter i verden som lager silkon som benyttes som fyllmasse i protesene. Alt silikonmateriale fra disse produsentene er FDA godkjent. De forskjellige produsentene lager så sitt eget silikonskall med forskjellig struktur i overflaten for å få de til å feste seg bedre og redusere problemet med kapselsammentrekning (kapselkontraktur). De vanligste protesene som benyttes i Norge er Motiva, Allergan, Mentor, Nagor, Eurosilicone, Silimed eller Polytech. Dette er alle anerkjente leverandører som leverer proteser av høy kvalitet.

Holbarhet: Mange som vurderer en brystforstørrelse spør om hva som er forventet holdbarhet på dagens proteser. Til tross for at dette er et enkelt spørsmål er det ikke enkelt å gi entydig svar da de studier som er gjort ikke har pågått svært lenge og pasientene som inngår i studiene er ofte svært forskjellige. Pasientgruppene består av pasienter som er operert på kosmetisk grunnlag, andre har fått lagt inn silikon protese som ledd i gjenoppbygging av brystet etter brystkreft behandling og noe har hatt proteser tidligere. Moderne brystproteser har lang holdbarhet, men kan ikke forventes å vare hele livet. Tallene varierer en del mellom ulike studier og ulike produsenter, noe som gjør det vanskelig å sammenligne. En studie viser lekkasje frekvens på 2.6% etter 6 år. Vårt anslag er at sansynlighet for lekkasje er under 10 % de første 10 årene. Ca ¾ av disse vil være lokalisert innenfor kapselen og vil derfor gi lite symptomer. I dette tilfellet kan en enkel operasjon som består i å skifte implantatet være eneste nødvendige behandlingen. Mange leverandører tilbyr livtidsgaranti mot lekkasje. På bakgrunn av dette kan det være hensiktsmessig å gjøre en ultralyd undersøkelse evt MR undersøkelse etter 10 år.

Valg av protese: Når man har bestemt seg for å forstørre brystene med proteser benyttes mye av konsultasjonstiden på å velge protese type og størrelse. Dagens praksis er at man ønsker å oppnå en proporsjonal forstørrelse. Med dette menes at man tar hensyn til brystets opprinnelige fasong og sikter mot å oppnå en naturlig forstørrelse som respekterer det utgangspunktet pasienten har. Velges en uforholdsmessig stor protese vil dette på sikt ødelegge brystets naturlige støtteapparat og medføre et dårlig resultat over tid. For å anslå riktig størrelse tas det oftest en del mål av det det eksisterende brystet. Deretter benyttes ofte prøveproteser med forskjellig størrelse som legges inn i Bh. Etter undersøkelsen av brystet vil oftest legen kunne foreslå flere alternativer som kan være passende for den enkelte. Pasienten kan selv velge den størrelsen hun foretrekker. Datasimuleringsverktøy er et relativt nytthjelpemiddel hvor vi til en viss grad kan simulere forventet resultat etter en brystforstørrelse på som et 3D bilde på skjerm. Denne undersøkelsen egner seg best for de som har lite brystvev og lite hudoverskudd. Dersom man har et hengende (ptose) bryst kan metoden være uhensiktsmessig. Metoden er også noe ”grov” og den er lite egnet til å velge mellom protesestørrelser med liten forskjell.


”Over eller under muskelen”: Mange lurer på om man skal ha protesene over eller under den store brystmuskelen (pectoralis). Plassering under muskelen innebærer at øvre del av protesen plasser under den store brystmuskelen. Hensikten med dette er å gi en mer naturlig overgang mellom brystveggen (brystets avgangspunkt) og protesen. Dette anvendes særlig hos tynne pasienter med mindre enn 1 cm hud/ underhudsfett svarende til øvre del av brystet. Mange mener at plassering under muskelen gir et mer stabilt bryst på sikt (mindre heng), mindre grad av rynking (ripling) i øvre del og sannsynligvis mindre fare for kapselsammentrekning og følbare kanter opp mot utringningen. Hovedargumentet mot å legge protesene under muskelen er at brystene vil bevege seg noe ved aktiv bruk av brystmuskelen. Man kan se at brystet skyves litt opp og til siden. I tillegg svekkes brystmuskelen noe og dermed også kraften. Dette er lite merkbart hos personer med et vanlig prestasjonsnivå. Plassering under muskelen gir hos de fleste en noe lengre rekonvalesenstid. Har man et normalt bryst og skal ha en liten protese, vil mange velge å legge protesene over muskelen. Dette er mindre smertefullt. Å legge en protese over muskelen på et bryst som allerede har "heng" vil ofte forsterke "henget" på sikt.

Protesene kan plasseres over eller under brystmuskelen (Ill.ASPS)

Tilgang/ plassering av arr: Det er benyttet ulike metoder for å få plassert brystprotesen i proteselommen. I prinsippet kan man velge mellom 3 tilganger; via armhulen, via brystvorten eller via folden under brystet. Den siste metoden er den mest vanlige og vil medføre at du får et ca 5 cm langt arr. Tilgang via armhulen eller brystvorten har blitt mindre vanlig da dette medfører øket risiko for kapselsammentrekning (kapselkontraktur) og mindre kontroll over plassering av protesen.

Vi plasserer arrene vanligvis godt skjult under brystfolden (Ill.ASPS)

Mammografi: Kvinner over 40 år må ha vært til mammografi undersøkelse innen siste 6 mnd. før operasjonen. Dersom det er mange i nær familie som har fått brystkreft kan det være aktuelt med mammografi evt. ultralydundersøkelse også hos yngre kvinner. Du kan få henvisning til dette av fastlegen din eller i forbindelse med forundersøkelsen ved vår klinikk.

Tobakk: Du må ikke bruke nikotin (tobakk, snus, e-sigaretter, nikotin tyggegummi) 2 uker før og 2 uker etter inngrepet. Årsaken til dette er at nikotin nedsetter blodsirkulasjonen til huen og brystvevet. Nedsatt blodsirkulasjon øker risikoen for infeksjoner, sårproblemer, stygge arr og redusert følsomhet i brystvorten.

Før operasjonen

Du bør være frisk og ikke ha noen alvorlige sykdommer da det kan være en relativ kontraindikasjon mot å utføre dette inngrepet. Gjennomgått hjerteinfarkt, blodpropp eller andre alvorlige sykdommer kan medføre at det er risikabelt å bli operert. Dette vil avklares i samråd med anestesilegen. Du må ha sluttet med blodfortynnende. (Albyl-E 14 dager før. Marevan 3 dager før- dette må du ta opp med kirurgen). I tillegg må du ikke ta tran eller Omega-3, 10 dager før da dette også øker blødningsrisikoen. Du bør heller ikke ha tatt Ibux, Napren eller andre medisiner i denne gruppen. Unngå også A,D, E- og K-vitamin. Ta foreskrevet antibiotika kvelden før inngrepet og om morgenen. Ta gjerne på deg løstsittende, vide klær, gjerne genser med glidelås.

Operasjonsdagen tar du en dusj og vasker hals-, kropp- og armhuleområdet med Hibiscrub såpe. Du må ikke smøre deg med fuktighetskrem eller bruke sminke og neglelakk. Ørepynt, smykker og piercing må fjernes. Ta gjerne på deg en løstsittende, vide klær. Du må være fastende minst 6 timer før operasjonen. Det vil si at du ikke kan drikke eller spise i dette tidsrommet. Du kan ta dine faste medisiner og medisiner som klinikken har gitt deg med litt vann, inntil 2 timer før.Er du redd for sprøytestikk, kan du legge på embla krem hjemme i hver albueregion.

Operasjonen

Operasjonsdagen møter du fastende, kirurgen vil markere operasjonsområdet og evt. ta bilder av operasjonsområdet dersom dette ikke er gjort tidligere. Du vil deretter få treffe operasjonsteamet som består av narkoselege, narkosesykepleier og operasjonssykepleier. De vil overvåke deg under hele operasjonen og sørge for at du har det trygt hele tiden. Operasjonen foregår i en kombinasjon av lokalbedøvelse og dyp søvn eller i full narkose. I begge tilfeller legges det inn en liten plastnål plassert i en blodåre på håndbaken eller i albuefolden. Før operasjonen vil du få beroligende medisiner via denne nålen. Deretter vaskes operasjonsområdet med desinfiserende væske og dekkes med sterile duker.
Det legges vanligvis et snitt på ca 5 cm i brystfolden. Deretter lages det en lomme under eller over muskelen med plass til protesen. Denne legges inn sterilt og huden lukkes med sting som forsvinner av seg selv. Til slutt legges det på kirurgisk tape, bandasje, BH og et brystbånd i øvre kant av brystet. Operasjonen varer ca en time, deretter vil du være på oppvåkningsavdelingen i ca 1-2 timer. Når du føler deg i form til hjemreise vil du bli utskrevet fra avdelingen. Det er viktig at du har avtalt med noen som kan komme å hente deg, vi fraråder at du reiser hjem uten tilsyn. Første døgnet etter operasjonen anbefaler vi at du oppholder deg ikke mer enn 2 timers kjøreavstand fra klinikken. Selv om risikoen for blødninger er liten samt at disse som regel vil være selvbegrensende, kan en blødning medføre stort ubehag og det er ønskelig å behandle disse så snart som mulig.

Etter operasjonen

Operasjonsåret er dekket av kirurgisk tape og utenpå dette ligger det en liten absorberende bandasje. Denne kan fjernes etter 2 døgn. Den innerste kirurgiske tapen skal sitte på. Du kan dusje etter 4 dager. Etter dusjing kan det være hensiktsmessig å tørke tapen med hårføner. Vi anbefaler at du benytter kirurgisk tape over sårene ca. mnd. etter operasjonen. Når arret fremstår som en hvit strek har tape ikke lenger noen effekt. Noen reagerer med rødhet og kløe på tape. Det kan da være fornuftig å ha 2-3 ”tapefrie” dager. En kan også forsøke å bytte til annen type tape, f. eks. silketape, blå Micropor med silikon tape eller Mepitac. Dersom dette ikke hjelper må man kutte ut tapen. Brystene vil kjennes stramme og svært struttende med umiddelbart etter operasjonen pga. hevelse. Vanligvis er første kontroll ved klinikken etter 5-7 dager. Etter 4-5 uker tøyes huden og brystene blir rundere og får en mer naturlig fasong. Det endelige sluttresultatet ser man ikke før det har gått 3-4 mnd, på dette tidspunktet har vi vanligvis en kontroll på klinikken. Det er også viktig å bruke en sports BH som gir god støtte i minimum 6 uker.

Det er viktig å ta det med ro de første ukene for å få et best mulig resultat. Det viktigste er å unngå å strekke armene høyt de første 3 ukene og å unngå å løfte tungt i samme periode. Det kan medføre infeksjon på grunn av sprik i såret og forskyvning av protesene. Dersom du har anatomiske proteser anbefaler vi å unngå tunge løft de føste 6 ukene etter operasjonen da dette kan redusere risikoen for forskyvninger/ rotasjonsproblemer.

Man må regne med nedsatt følelse i huden over brystene som kan vedvare i inntil ett år. Det er svært vanlig med nedsatt følsomhet i huden nær arret, dvs. Spesielt på nedre del av brystet. Dette kan være permanent vil oftest bedre seg noe over tid. Brystvorten kan også få endret følelse. Noen opplever overfølsomhet den første tiden etter operasjonen, men det er mer vanlig med nedsatt følsomhet. Hvilke endringer i følsomhet som inntreffer hos den enkelte kan man ikke med sikkerhet si noe om de første 12 mnd da det tar lang tid før disse forandringene evt. har normalisert seg.


Komplikasjoner

Infeksjon: Forekommer hos ca 1/500. Man blir da nødt til å ta ut protesene og avvente i minst 3 mnd før man eventuelt legger inn nye proteser. For å motvirke infeksjon er det viktig at man vasker seg med Hibiscrub såpe kvelden før og morgenen operasjonsdagen. Se ”Før operasjonen” ovenfor. I tillegg får alle antibiotika før operasjonen. Dette er vanligvis en engangsdose dersom du ikke har fått beskjed om noe annet. Det er viktig å ikke røyke 2 uker før og 2 uker etter inngrepet, da røyk gjør at sårtilhelingen blir nedsatt og kan øke risikoen for infeksjoner. Det er også viktig å huske på å ikke strekke armene høyt over hodet for å unngå at såret sprekker opp. Mindre irritasjoner i sårkantene er ikke uvanlig og skyldes oftest reaksjon på knuten til tråden. Det er lurt å komme innom klinikken dersom man ser dette og man kan da gi antibiotika før såret forverres.

Blødning: Forekommer hos cirka 1/200. Det merkes ved at det ene brystet blir unormalt stort, sprenger og er smertefullt. En blødning kommer vanligvis etter 6-8 timer etter inngrepet. Det er viktig å ta det med ro det første døgnet. Risikoen for blødning etter 1 døgn er svært liten.

Kapseldannelse/ kapselsammentrekning: Protesen er et fremmedlegeme og det dannes en tynn vevshinne rundt alle proteser. Dette skjer svært rask etter operasjonen og er helt normalt. Noen får imidlertid en sammentrekning av denne hinnen. Denne vil da klemme på protesen. Årsaken til dette er ikke 100% klarlagt og sannsynligvis kan ulike forhold føre til kapselsammentrekning. Dette kan være en forurensing av protesen med normale hudbakterier eller blod/ væskeansamlig omkring protesen etter operasjonen. Dersom dette inntreffer kan bystet endre fasthet og fasong. Etter en lengre stund kan ømhet inntreffe. Dette er ofte et sent symptom. Ca 2-5% får denne komplikasjonen i løpet av de første 5 årene og den er oftest ensidig. Det er noe øket forekomst av dette hos pasienter som har hatt kapselkontraktur i forbindelse med tidligere brystforstørrelse. Det vil alltid være en risiko for å utvikle kapselsammentrekning så lenge man har brystproteser, men de fleste som utvikler dette får det i løpet av de 3 første årene. Det er noe øket risiko for dette i forbindelse med svangerskap. Alvorlig kapseldannelse krever operasjon. Man fjerner den gamle protesen, snitter gjennom kapselen eller fjerner den helt. Deretter legges det inn en ny protese. Dersom protesen lå under kjertelen kan man nå legge den under muskelen. Vi vet ikke hvilke pasienter som får kapsel på forhånd.

Ripling: Ripling (små bølger) betyr folder i huden over protesen. Vanligste årsak er at proteselommen er for liten eller at det er svært tynn huddekning over protesen. Ripling er vanligere ved plassering over muskelen og er èn av grunnene til at man velger å legge protesene under muskelen. Jo bløtere silikongele det er i protesen jo større er forekomsten av rippling. Har man først fått ripling, er det vanskelig å gjøre noe med dette. Ofte ser vi at den forsvinner ved en liten vektoppgang fordi man da får bedre dekning over protesen. Fett transplantasjon kan også være en behandling som reduserer dette problemet.

Rotasjon av anatomiske proteser: Ulempen med anatomiske proteser er at de kan rotere og legge seg i en uønsket posisjon. Forekomsten av betydelige rotasjonsfeil anslås i mange studier til å være lav, ca 2% selv om ultralydundersøkelser har vist en noe høyere forekomst. Runde proteser som ikke fester seg vil oftest ikke medføre noe problem. Forutsatt at de ikke ”flipper”, dvs legger seg med baksiden frem. Dette er svært sjeldent. Dersom en dråpeformet protese roterer, vil brystet forandre form og det vil oftest være nødvendig å bytte til en rund protese, evt. en polyurethan protese da disse i praksis nesten aldri roterer.

Redusert følelse: Det er som nevnt tidligere vanlig med redusert følelse fra brystvorte området og ned til brystfolden. Følelsen kommer vanligvis gradvis tilbake i løpet av noen måneder. Brystvortene er vanligvis overfølsomme i starten og vil da ofte normaliseres etter noen måneder, men dette kan ta opptil ett år. I noen tilfeller mister man følelsen i brystvortene permanent.

Stikninger: Det er vanlig med stikninger, brennende følelse og andre smertesensasjoner i brystene etter inngrepet. Vanligvis er det ensidig og skyldes at tynne hudnerver skades eller settes på strekk under operasjonen. Disse plagene kommer ofte etter noen uker eller måneder og forsvinner igjen. Er du i tvil, ta kontakt med klinikken.

Bryst implantat relatert anaplastisk kjempecelle lymfom (BI-ALCL): Dette er en relativt nytt fenomen som vanligvis innebærer at det oppstår en væskeansamling rundt brystprotesen. Dette kan ledsages av kapselsammentrekning og eller en svulst utgående fra kapselen rundt protesen. Første kjente tilfellet ble beskrevet i 1997 og tilstanden har nå fått navnet brystimplantert anaplastisk storcellet lymfom eller ”Breast implant relatated anaplastic large cell lymphoma” forkortet til BI-ALCL. Det er også oppdaget lignende tilfeller av samme tilstand i tilslutning til tannimplantater og ortopeiske implantater så navnet kan være noe misvisende. Dette er en form for ondartet svulst, men tilhører en annen type svulster enn f. eks. brystkreft. Det er mange spørsmål omkring tilstanden og mye er er uavklart, men det later til å være bred enighet om at tilstanden oppfattes som svært sjelden samt at den hos de aller fleste kan kureres ved å fjerne protesen og kapselen rundt. Prognosen er også svært god. Det er så langt ikke påvist BI-ALCL hos pasienter med nanoteksturerte (Motiva) eller glatte proteser som vi benytter.

Man anslår at det på verdensbasis er implantert 20-30 millioner brystproteser. Disse er anvendt både på kosmetisk og rekonstruktiv (dvs. etter brystkreftoperasjoner) grunnlag. Forekomsten av BI-ALCL varierer betydelig fra land til land. I dag er det rapportert 46 kjente tilfeller i Australia og 258 tilfeller i USA. Paradoksalt nok er det ingen kjente tilfeller i Tyskland. Det later derfor til at det er svært varierende forekomst mellom både ulike land og verdensdeler. Basert på tall fra Australia er risikoen anslått til å være1/1000 til 1/10.000. Anslagene fra amerikanske helsemyndigheter er lavere: 1/ 2200 til 1/30.000. Tilstanden viser seg oftest lang tid etter operasjonen, gj. sn. 8-10 år . Vanligste symptom er en ensidig hevelse i brystet. Skulle dette inntreffe er det viktig at du oppsøker lege eller vår klinikk. Det bør da fortrinnsvis gjøres en ultralyd undersøkelse av brystet og evt. undersøkelse av væsken omkring protesen. Diagnosen sikres ved å gjøre undersøkelse av celler i denne væsken. Det er viktig å være klar over at de færreste væskeansamlinger omkring proteser skyldes BI-ALCL, små væskemengder er helt vanlig. Behandlingen består i fjerne protesen og kapselen omkring. Ofte kan man legge inn en glatt protese i samme operasjon. Hos de aller fleste vil dette være all behandling som er nødvendig for å bli frisk. Enkelte få ganger kan det være nødvendig med annen medisinsk tilleggsbehandling. Dette er som det fremgår ovenfor et svært lite og spesielt helseproblem knyttet til implantater sannsynligvis med ru overflate. Selv om tilstanden er svært sjelden har vi valgt å benytte proteser med mikroteksturert/ glatt overflate. Pr. i dag finnes det ikke anatomiske proteser med glatt overflate. Ut i fra det som fremgår av forskning så langt, later det til at forekomsten av BI-ALCL er noe høyere ved enkelte spesielle overflater, og vi har derfor valgt å benytte anatomiske proteser hvor forekomsten av dette problemet er minimal.

Garanti

For pasienter med Motiva Qid implantat gjelder følgende garantivilkår: Pasienten får dekket utgifter opp til 2500€ per implantat ved re-operasjon. Dette gjelder ved kapselsammentrekning (kapselkontraktur) eller lekkasje de første 12 månedene fra operasjonsdato. Betingelsen for at denne garantien skal komme til anvendelse er at du registrerer dine implantater via Motivas hjemmeside (www.motivaimplants.com ) eller via Motiva Imagine App.

Du har også mulighet til å forlenge garantien opptil 5 år til en kostnad av 200€. Dette er selvfølgelig en frivillig ordning.

Alle Motiva implantater har en produktgaranti i forhold til kapselkontraktur (Baker grad 3 og 4) og ruptur de første 10 årene etter operasjonen. Dette innebærer at du vil dekket protesekostnaden forbundet med reoperasjon inntil 10 år etter primær operasjonen. Andre utgifter i forbindelse med inngrepet inngår ikke i denne garantien.

Dersom det er anvendt annen type implantat kan andre garantivilkår komme til anvendelse.

Cosmo Clinic